Spill i norsktimene - Dantes Inferno

 

 

Me i 3MK fekk i oppgåva å lesa om den gudommelige komedien. Vår lærar Margreta ville at me skulle spela litt igjennom spillet "Dantes Inferno" med "live" kommentering på korleis spillet er relevant iforhold til teksten for å få en bedre innsikt på sjølve historien. Kommenteringa skjedde med at lærer Vegard tok med sin xbox 360. Han kobla xboxen på den ene storskjermen så vi har på huset he og heile klassen satt og såg på mens noen elever fikk prøvd å spille gjennom det. Det var masse historie basert inni i spillet, selvsagt var det andre overdrevne ting som ikke var i teksten, men det må til at for en tekst som skal bli omformulert til ett spill uansett.


Her er noko punkt var med i spillet men ikke nødvendigvis i teksten

  • Våpen (ljå)

  • Fiendar så angrep impulsivt

  • Bakgrunnshistorie om Dante og kva han hadde opplevd ettersom du spillte i spelet.



  • Vegard Relling var vår kommentator/guide igjennom Dantes Inferno

 

 

Ting som var med i både tekst og spillet

 

  • Vergil

  • Reiseruten

  • Dante

  • Beatrica

 

 



Thor Sundal speler Dante mens Vegard står som kommentator 

 

Lærar Margreta Tveisme: "Det var jo spennende og ha dette i undervisning, men når det blei litt masse unødvendig slåssing så blei eg litt utålmodig, eg ville liksom at vi skulle komma oss videre i historien. Men det er jo det som er forskjell mellom spill og film."

 

Konklusjonen 

En kan jo konkludere med at det har vert en engasjerende økt, selv om vi ikke blei helt ferdig med spillet (noe vi ikke hadde noe plan om å gjør heller), med tanke på kor langt det er. Me gikk gjennom 2 av 9 sirkler ganske raskt for å få med oss så masse historie så mulig. Men det var ikke bare historie vi fikk ut av dette det var en del interaktivitet og valg vi kunne ta, om dette hadde noe stor effekt i lengden er uklart, men moralen er jo klar i valgene du gjør.

Hovedpunktet med læring på denne måten er å få fram historien visuelt, det engasjerer og det mikser godt med tradisjonell undervisning. Å ha en prat om hva vi nettopp så er en fin måte og åpne etter en runde spill noe vi også gjorde. Vi sammenlignet teksten/historien med spillet noe dere får sett på listen det ovenpå, (listen var kort med tanke på at vi hadde en økt med spill). 

 



Assassins creed i historie?

Så er dette noe vi kan gjøre igjen? Ja det er noe vi kan gjøre igjen i norsk, og det funker som en fin måte å åpne nye temaer, i dette tilfellet var det renessansen. Men i historie faga kan det ha stor betydning også, om en klasse har fordypning sammen om byer i Italia der byene Roma, Firenze, Venezia er aktuell kan Assassin Creed spillene være gode å ha i bakhodet. (Men en finner som oftest dypere informasjon om selve byene med og lete og utforske i Assassin spillene, men å se en reprodusert visuell by og hvordan det så ut tilbake i den tid kan jo visuelt fascinerende det også?)

 

Thorleif

 


27.11.2014  ·  Historie  ·  Ingen kommentarer

Twitternovelle og dialektar

I dag har vi repetert novelle og hva sjangertrekk vi husket, vi var også innomGryttens Twitternoveller der vi på 10 minutter skulle lese igjennom og finne en favoritt tekst. Deretter skulle vi se på de forskjellige virkemiddelene så vart brukt i hver twitter novelle.

Elevane skreiv virkemiddel dei såg i twitternovellene til kvarandre.

Her er ein collage av twitternoveller skrevet av elever.

Etter litt novelle repitisjon så var vi i gang med målmerker og dialekter, vi snakket (repeterte for noen) om rulle-r, tjukk L



Adrian Aarland redigerer sin Twitternovell før take-off.

Me gjekk så på ein quiz der man skulle finne ut kvar fylkene var, der du skulle få minst feiltrykk, og nesten alle klarte under 31000.

Her ser du eit bilde av norge, der ein elev har satt inn eit par av fylkene.


Me såg fleire videoar som handla om dialektar i Noreg, for så å ta ein ny quiz for å setta prega på dialektar for å sjå om det vart nåken forbedringar.


Klassen jobber effektivt med dialektar, bare sjå entusiasmen på Anders.



 

Dagen gjekk alt i alt veldig bra, og elevane fekk lert nye ting, samt prøvd ut nåken nye former for oppgåver.

 

Andreas og Torleiv

 


13.10.2014  ·  Historie  ·  1 kommentar

Lesemåter

Denne uken begynte vi med å finne fram våre favorittbøker og tenkte over hvorfor vi synes de er gode bøker, og hva som kjennetegner dem. Videre tok vi for oss ulike lesemåter som er smart å kunne når vi senere skal analysere/tolke bøker eller andre tekster. 

Etter å ha lært mer om de ulike lesemåtene, som er biografisk-psykologisk lesemåte, tekstorientert lesemåte, leserorientert lesemåte og samfunnsorient lesemåte, ble vi delt inn i grupper for å lese Nordahl Grieg sitt dikt "Til Ungdommen". Hver av gruppene startet med å tolke diktet på på hver sin bestemte lesemåte, før vi gikk videre til de andre lesemåtene. 




I dag når vi gikk gjennom hva vi hadde funnet ut i forhold til diktet ved bruk av de ulike lesemåtene, så la vi også merke til at det viktigste når man skal tolke en tekst er temaet. Uavhengig om det er leserorientert eller tekstorientert lesemåte man bruker, så skal vi prøve å forstå tema, men bare på forskjellige måter. Man kan for eksempel ta hensyn til forfatterens biografi (biografisk-psykologisk lesemåte) og finne ut hva forfatteren mente med teksten med tanke på hans/hennes bakgrunn, osv. 



Sandra og Kristin


19.09.2014  ·  Skjønnlitteratur  ·  Ingen kommentarer

Appell

Denne timen skulle vi ha om appeller og retorikk. 

Vi så videoer av politikeres taler, og gikk gjennom hvordan man lager en appell. Vi lærte om prosessen og virkemidlene som skal til for å lage en god og overbevisende appell. 

Vi fikk i oppgave å lage vår egen appell, og så gikk vi i grupper og framførte de for hverandre. Vi fikk tilbakemelding fra de andre gruppemedlemmene og lærte hvordan vi kan forbedre oss. 

Denne timen lærte vi mye, og ved hjelp av praktisk arbeid og ved å se eksempler av andre, gjorde det læringen mye lettere. 

Malin & Ørjan


18.09.2014  ·  Reotrikk  ·  Ingen kommentarer

Kortsvarsoppgåve

Denne timen skulle me få veta litt om eksamen, og kortsvarsoppgåve.


Me begynte med å høyre på læraren som forklarte med hjelp av powerpoint og eksempel.
Oppgåva me skulle gjere var å analysere ein plakat fra "natur og ungdom".

Me brukte eit verktøy på internett som heiter "WallWisher/Padlet"

Alle skreiv på samme sida slik me kunne sjå kvarandres idear og svar.
Dette var bra for å sammarbeide bedre enn når ein skriv inviduelt i ei bok.


Her jobbar Anders og Elin med å analysera

Me lærte at ei kortsvarsoppgåve var ein tekst som sku være sirka ei halv
side lang og punktlig. Eit godt svar har god struktur, ordbruk(fagutrykk) og god flyt.

 

Thor og Adrian

 


09.09.2014  ·  Reotrikk  ·  Ingen kommentarer

Kunsten å overbevise

I dag startet vi med retorikk. Vi begynte med å lage et tankekart på tavlen om hvordan man overbeviser andre. Hele klassen kom med innslag, noen mer seriøse enn andre. Vi lærte at de tre viktigste begrepene innenfor retorikken er ethos, logos og pathos. Disse er begreper som omhandler det å overbevise noen. Ethos handler om troverdighet, logos handler om språklig argumentasjon og pathos spiller på følelser.

 

 

Deretter så vi noen reklamefilmer for å se hva de gjore for å overbevise seeren. I plenum diskuterte vi hva vi hadde kommet fram til. Etterpå hadde vi rollespill i grupper. Vi fikk fire retoriske situasjoner der vi skulle bruke ethos, logos og pathos for å overbevise de andre på gruppen. 

 

                      

Videre ble klassen delt inn i seks grupper. Vi leste om retorikk i bokenSignatur 3. Hver gruppe leste forskellige sider. Deretter ble nye grupper laget, der en fra hver gruppe ble med. Alle formidlet hva de hadde lest om til resten av gruppen og eksempler vi kom fram til ble delt på facebook. På slutten av dagen snakket vi om hva vi likte med måten vi hadde jobbet, etterfulgt av "I Have a Dream" av Martin Luther King Jr, den mest berømte talen noen sinne.

 



Elin og Anders 


04.09.2014  ·  Reotrikk  ·  Ingen kommentarer

Norsk historie

Dagens norsktime startet med brainstorm av det vi husker om norsk historie. Vi lagde et tankekart på tavlen som hele klassen kom med bidrag til. Vi skrev opp historiske hendelser helt fra vikingtiden, frem til 2012. 




Deretter gikk vi i gang med faktasjekk på nettet, og lagde en kopi av tidslinjen på http://timeline.knightlab.com/. Så ble punktene etterhvert notert ned på en lang plakat, fra begynnelse til slutt.




Å jobbe med tidslinjer er veldig lærerikt. Det er mye lettere å huske stoffet når man jobber med å først skrive ned det vi allerede kan, og deretter dobbeltsjekke at det vi kan stemmer. Høylytte diskusjoner i klasserommet oppstår også, noe som også er veldig lærerikt enten man deltar eller bare hører etter.

Ørjan og Anders syns også det er veldig lærerikt å jobbe med tidslinje. - Det blir lærerikt når man bruker tid på å organisere årstallene, sier Anders. Han og Ørjan samarbeider med å skrive inn punkter på tidslinjen med fargerike tusjer.

Andreas er enig. Han syns opplegget er gøy, og understreker at det er kjekkere enn vanlig tavleundervisning. Andreas sitter på rekken bakerst i klasserommet som jobber med å sjekke fakta, og selv legger han tidslinjen inn på nett, og fordyper seg litt i historien ved å finne flere viktige historiske hendelser enn de som kom opp på tavlen i første omgang.




Under ser dere resultatet av den analoge og den digitale tidslinjen:






 

Tuva, Christine og Ranita


28.08.2014  ·  Historie  ·  4 kommentarer
hits