Spill i norsktimene - Dantes Inferno

Me i 3MK fekk i oppgva lesa om den gudommelige komedien. Vr lrar Margreta ville at me skulle spela litt igjennom spillet "Dantes Inferno" med "live" kommentering p korleis spillet er relevant iforhold til teksten for f en bedre innsikt p sjlve historien. Kommenteringa skjedde med at lrer Vegard tok med sin xbox 360. Han kobla xboxen p den ene storskjermen s vi har p huset he og heile klassen satt og sg p mens noen elever fikk prvd spille gjennom det. Det var masse historie basert inni i spillet, selvsagt var det andre overdrevne ting som ikke var i teksten, men det m til at for en tekst som skal bli omformulert til ett spill uansett.


Her er noko punkt var med i spillet men ikke ndvendigvis i teksten

  • Vpen (lj)

  • Fiendar s angrep impulsivt

  • Bakgrunnshistorie om Dante og kva han hadde opplevd ettersom du spillte i spelet.



  • Vegard Relling var vr kommentator/guide igjennom Dantes Inferno

Ting som var med i bde tekst og spillet

  • Vergil

  • Reiseruten

  • Dante

  • Beatrica



Thor Sundal speler Dante mens Vegard str som kommentator

Lrar Margreta Tveisme: "Det var jo spennende og ha dette i undervisning, men nr det blei litt masse undvendig slssing s blei eg litt utlmodig, eg ville liksom at vi skulle komma oss videre i historien. Men det er jo det som er forskjell mellom spill og film."

Konklusjonen

En kan jo konkludere med at det har vert en engasjerende kt, selv om vi ikke blei helt ferdig med spillet (noe vi ikke hadde noe plan om gjr heller), med tanke p kor langt det er. Me gikk gjennom 2 av 9 sirkler ganske raskt for f med oss s masse historie s mulig. Men det var ikke bare historie vi fikk ut av dette det var en del interaktivitet og valg vi kunne ta, om dette hadde noe stor effekt i lengden er uklart, men moralen er jo klar i valgene du gjr.

Hovedpunktet med lring p denne mten er f fram historien visuelt, det engasjerer og det mikser godt med tradisjonell undervisning. ha en prat om hva vi nettopp s er en fin mte og pne etter en runde spill noe vi ogs gjorde. Vi sammenlignet teksten/historien med spillet noe dere fr sett p listen det ovenp, (listen var kort med tanke p at vi hadde en kt med spill).



Assassins creed i historie?

S er dette noe vi kan gjre igjen? Ja det er noe vi kan gjre igjen i norsk, og det funker som en fin mte pne nye temaer, i dette tilfellet var det renessansen. Men i historie faga kan det ha stor betydning ogs, om en klasse har fordypning sammen om byer i Italia der byene Roma, Firenze, Venezia er aktuell kan Assassin Creed spillene vre gode ha i bakhodet. (Men en finner som oftest dypere informasjon om selve byene med og lete og utforske i Assassin spillene, men se en reprodusert visuell by og hvordan det s ut tilbake i den tid kan jo visuelt fascinerende det ogs?)

Thorleif


27.11.2014    Historie    Ingen kommentarer

Twitternovelle og dialektar

I dag har vi repetert novelle og hva sjangertrekk vi husket, vi var ogs innomGryttens Twitternoveller der vi p 10 minutter skulle lese igjennom og finne en favoritt tekst. Deretter skulle vi se p de forskjellige virkemiddelene s vart brukt i hver twitter novelle.

Elevane skreiv virkemiddel dei sg i twitternovellene til kvarandre.

Her er ein collage av twitternoveller skrevet av elever.

Etter litt novelle repitisjon s var vi i gang med mlmerker og dialekter, vi snakket (repeterte for noen) om rulle-r, tjukk L



Adrian Aarland redigerer sin Twitternovell fr take-off.

Me gjekk s p ein quiz der man skulle finne ut kvar fylkene var, der du skulle f minst feiltrykk, og nesten alle klarte under 31000.

Her ser du eit bilde av norge, der ein elev har satt inn eit par av fylkene.


Me sg fleire videoar som handla om dialektar i Noreg, for s ta ein ny quiz for setta prega p dialektar for sj om det vart nken forbedringar.


Klassen jobber effektivt med dialektar, bare sj entusiasmen p Anders.



Dagen gjekk alt i alt veldig bra, og elevane fekk lert nye ting, samt prvd ut nken nye former for oppgver.

Andreas og Torleiv


13.10.2014    Historie    1 kommentar

Lesemter

Denne uken begynte vi med finne fram vre favorittbker og tenkte over hvorfor vi synes de er gode bker, og hva som kjennetegner dem. Videre tok vi for oss ulike lesemter som er smart kunne nr vi senere skal analysere/tolke bker eller andre tekster.

Etter ha lrt mer om de ulike lesemtene, som er biografisk-psykologisk lesemte, tekstorientert lesemte, leserorientert lesemte og samfunnsorient lesemte, ble vi delt inn i grupper for lese Nordahl Grieg sitt dikt "Til Ungdommen". Hver av gruppene startet med tolke diktet p p hver sin bestemte lesemte, fr vi gikk videre til de andre lesemtene.




I dag nr vi gikk gjennom hva vi hadde funnet ut i forhold til diktet ved bruk av de ulike lesemtene, s la vi ogs merke til at det viktigste nr man skal tolke en tekst er temaet. Uavhengig om det er leserorientert eller tekstorientert lesemte man bruker, s skal vi prve forst tema, men bare p forskjellige mter. Man kan for eksempel ta hensyn til forfatterens biografi (biografisk-psykologisk lesemte) og finne ut hva forfatteren mente med teksten med tanke p hans/hennes bakgrunn, osv.



Sandra og Kristin


19.09.2014    Skjnnlitteratur    Ingen kommentarer

Appell

Denne timen skulle vi ha om appeller og retorikk.

Vi s videoer av politikeres taler, og gikk gjennom hvordan man lager en appell. Vi lrte om prosessen og virkemidlene som skal til for lage en god og overbevisende appell.

Vi fikk i oppgave lage vr egen appell, og s gikk vi i grupper og framfrte de for hverandre. Vi fikk tilbakemelding fra de andre gruppemedlemmene og lrte hvordan vi kan forbedre oss.

Denne timen lrte vi mye, og ved hjelp av praktisk arbeid og ved se eksempler av andre, gjorde det lringen mye lettere.

Malin & rjan


18.09.2014    Reotrikk    Ingen kommentarer

Kortsvarsoppgve

Denne timen skulle me f veta litt om eksamen, og kortsvarsoppgve.


Me begynte med hyre p lraren som forklarte med hjelp av powerpoint og eksempel.
Oppgva me skulle gjere var analysere ein plakat fra "natur og ungdom".

Me brukte eit verkty p internett som heiter "WallWisher/Padlet"

Alle skreiv p samme sida slik me kunne sj kvarandres idear og svar.
Dette var bra for sammarbeide bedre enn nr ein skriv inviduelt i ei bok.


Her jobbar Anders og Elin med analysera

Me lrte at ei kortsvarsoppgve var ein tekst som sku vre sirka ei halv
side lang og punktlig. Eit godt svar har god struktur, ordbruk(fagutrykk) og god flyt.

Thor og Adrian


09.09.2014    Reotrikk    Ingen kommentarer

Kunsten overbevise

I dag startet vi med retorikk. Vi begynte med lage et tankekart p tavlen om hvordan man overbeviser andre. Hele klassen kom med innslag, noen mer serise enn andre. Vi lrte at de tre viktigste begrepene innenfor retorikken er ethos, logos og pathos. Disse er begreper som omhandler det overbevise noen. Ethos handler om troverdighet, logos handler om sprklig argumentasjon og pathos spiller p flelser.

Deretter s vi noen reklamefilmer for se hva de gjore for overbevise seeren. I plenum diskuterte vi hva vi hadde kommet fram til. Etterp hadde vi rollespill i grupper. Vi fikk fire retoriske situasjoner der vi skulle bruke ethos, logos og pathos for overbevise de andre p gruppen.



Videre ble klassen delt inn i seks grupper. Vi leste om retorikk i bokenSignatur 3.Hver gruppe leste forskellige sider.Deretter ble nye grupper laget, der en fra hver gruppe ble med.Alle formidlet hva de hadde lest om til resten av gruppen og eksempler vi kom fram til ble delt p facebook. P slutten av dagen snakket vi om hva vi likte med mten vi hadde jobbet, etterfulgt av "I Have a Dream" av Martin Luther King Jr, den mest bermte talen noen sinne.



Elin og Anders


04.09.2014    Reotrikk    Ingen kommentarer

Norsk historie

Dagens norsktime startet med brainstorm av det vi husker om norsk historie. Vi lagde et tankekart p tavlen som hele klassen kom med bidrag til. Vi skrev opp historiske hendelser helt fra vikingtiden, frem til 2012.




Deretter gikk vi i gang med faktasjekk p nettet, og lagde en kopi av tidslinjen p http://timeline.knightlab.com/. S ble punktene etterhvert notert ned p en lang plakat, fra begynnelse til slutt.




jobbe med tidslinjer er veldig lrerikt. Det er mye lettere huske stoffet nr man jobber med frst skrive ned det vi allerede kan, og deretter dobbeltsjekke at det vi kan stemmer. Hylytte diskusjoner i klasserommet oppstr ogs, noe som ogs er veldig lrerikt enten man deltar eller bare hrer etter.

rjan og Anders syns ogs det er veldig lrerikt jobbe med tidslinje. - Det blir lrerikt nr man bruker tid p organisere rstallene, sier Anders. Han og rjan samarbeider med skrive inn punkter p tidslinjen med fargerike tusjer.

Andreas er enig. Han syns opplegget er gy, og understreker at det er kjekkere enn vanlig tavleundervisning. Andreas sitter p rekken bakerst i klasserommet som jobber med sjekke fakta, og selv legger han tidslinjen inn p nett, og fordyper seg litt i historien ved finne flere viktige historiske hendelser enn de som kom opp p tavlen i frste omgang.




Under ser dere resultatet av den analoge og den digitale tidslinjen:






Tuva, Christine og Ranita


28.08.2014    Historie    4 kommentarer
hits